Kragerø- modellen 1. klasse ST(AF)/ID "Bli-kjent"-tur Reportasje i Utdanning Intervju i Skolefokus Biologi- ekskursjon Friluftsliv valgfag Skoleutveksling/ Tyskland

Den "klassiske" Kragerø-modellen kan oppsummeres som en omorganisering av undervisningen i de teoretiske fellesfagene (norsk, historie og religion) slik den ble praktisert på allmennfaglig studieretning og idrettsfag VK2 (nå studiespesialisering og idrett Vg3). MOTIVENE FOR OMORGANISERINGEN: Prosjektgruppa mente at elevene trengte: å få oversikt over større emneområder å se sammenhengene mellom fagene å lære å kommunisere kunnskap, både muntlig og skriftlig et opplegg som tar dem på alvor, utfordrer dem og lærer dem å ta ansvar for egen læring å forberedes til videre studier ved å få trening i arbeidsformer som finnes på høyskoler og universiteter VI KUNNE BYGGE VIDERE PÅ TIDLIGERE UTVIKLINGSARBEID VED SKOLEN: Siden begynnelsen av nittitallet har timeplanen bestått av dobbelt- og trippeltimer. Dette hadde ført til: mindre oppstykking av arbeidsdagen for elevene og lærerne avsluttede undervisningsenheter i hvert fag mulighet for variasjon i arbeidsmetoder innen hver arbeidsøkt MODELLEN I PRAKSIS: Elevene arbeider bare med ett fellesfag av gangen. I stedet for å undervises i alle tre fagene hver uke, undervises de i ett av fagene i hele perioden på 2 uker (24 timer). Elevene arbeider i hver periode med et avgrenset emneområde fra ett av fagene. I hvert av fagene bruker elevene en periode til prosjektarbeid. Ellers er undervisningsmetodene: FORELESNING (ca 60-70 elever i auditorium) introduserer og gir oversikt over et nytt emne trener elevene i å lytte og å følge en faglig tankegang SELVSTUDIUM (i bibliotek/lesesal) oversiktslesning, forberedelse til seminar, oppgaveskriving og forberedelse av elevforedrag SEMINAR (12 - 18 elever) lærerledet samtale/diskusjon som utdyper og forklarer emnene fra forelesningene elevforedrag VEILEDNING individualisert faglig hjelp og tilbakemelding til elevene KLASSEUNDERVISNING brukes noe i norskfaget i emner som egner seg for det Hver periode avsluttes med en evaluering av elevenes arbeid (oftest etter prøve, eventuelt muntlig framføring av prosjektarbeid). Foto: Svein Rolf Lier

Foto: Liv Skjelbred Fra skoleåret 2000/2001 ble undervisningen i tredjeklasse allmennfag (fra året etter også idrettsfag, som da var integrert i de samme klassene) lagt helt om ved Kragerø videregående skole. Det var felles allmenne fag som norsk, historie og religion som ble omfattet av ordningen, og kort fortalt gikk den ut på at den tradisjonelle klasseformen ble brutt opp. Når nytt lærestoff ble presentert, ble alle elevene samlet i et auditorium til felles forelesning, som varte i én dobbelttime. Deretter ble elevene delt i to. Den ene halvparten hadde selvstudium, mens den andre møttes i seminargrupper under ledelse av en lærer, der hver gruppe bestod av halve klassen. I utgangspunktet ble det brukt like mye tid på de tre aktivitene forelesning, seminar og selvstudium, men kanskje særlig i norsk har det vist seg at det også var nyttig å ha en del tradisjonell undervisning for klassen som enhet. Skoleåret ble dessuten delt inn i perioder à 14 dager hvor enten norsk, historie eller religion ble lest. For at uketimetallet på årsbasis, som den gangen var fem timer norsk, fire timer historie og tre timer religion, skulle gå opp, fikk hvert fag ulikt antall perioder. Skoleåret 2002/2003 ble undervisningen også i 2. klasse delvis organisert etter denne modellen. For 2004/05 gjaldt det norsk, samfunnslære, historie og geografi. Timene i norsk og samfunnslære ble slått sammen (i alt syv timer), og disse fagene alternerte i perioder gjennom hele skoleåret. Timene i historie og geografi ble på sin side konsentert i henholdsvis første og andre del av skoleåret. Siden har det vist seg vanskelig å gjennomføre dette opplegget i praksis. Det setter store krav til disponering av lærere og fører til mange bindinger på timeplanen. Skoleåret 2006/07 ble det også endringer i praktiseringen av Kragerø-modellen i tredjeklasse. Grunnen var at alle studieretningsfag (programfag i kunnskapsløftet) for VK1 og VK2 lå i én blokk og alle felles allmenne fag for VK1 og VK2 i en annen. Med den "klassiske" Kragerø-modellen måtte den samme læreren være disponibel i alle 12 timene i fellesfag på VK2 uten å kunne ha noe fellesfag på VK1. Dette er naturligvis vanskelig å gjennomføre i lengden, og derfor omfattet blokklegging etter Kragerø-modellen for dette året bare religion og historie på VK2, mens norsk ble undervist på mer tradisjonelt vis med 5 uketimer. En erfaring med norsk er dessuten at det lett oppstår konflikt mellom behovet for fordypning og behovet for kontinuitet, særlig i det skriftlige arbeidet. Skoleåret 2008/09 var det første med elever fra 2006-reformen (kunnskapsløftet) i tredjeklasse (heretter omtalt som Vg3). Nå hadde timetallet i norsk økt til 6 (fordi det var redusert til 4 i Vg2, altså annenklasse), og dermed var det 13 timer i fellesfag på Vg3, noe som forverret muligheten ytterligere for å få alle lærere i norsk, historie og religion frigitt i alle disse timene i uke. Likevel var det periodisering i historie og religion i form av lengre "bolker" med bare historie eller bare religion, mens det ble undervist i norsk gjennom hele skoleåret. Skoleåret 2009/10 ble derimot denne organiseringen oppgitt av praktiske hensyn, slik at det nå undervises i alle de tre fellesfagene gjennom hele skoleåret i Vg3. Fortsatt er likevel stort sett metodene beholdt i historie og religion: forelesning, arbeidsoppgaver/selvstudium og klassesamtaler. "Seminarmodellen" med samtale om stoffet med den ene halvdelen av klassen, mens den andre hadde selvstudium, har også mer og mer blitt droppet underveis. Det har også vist seg vanskelig å praktisere periodisering mellom norsk og historie på Vg2 hvis det er forskjellige lærere som har de to fagene i samme klasse. Systematisk periodisering praktiseres nå mellom samfunnsfag (tidligere samfunnslære) og geografi på Vg1 studiespesialisering og Vg2 idrett, der det ene faget avsluttes (eventuelt med eksamen) før det andre starter opp.