Torsdag 10. juni 2004 besøke elevene fra førsteklasse allmennfag og idrettsfag den største av øyene i Kragerø-skjærgården, Skåtøy. Etter et kort tur med ferja til Skåtøyroa var det ca. 7 kilometer til fots til Krikken. Under annen verdenskrig utgjorde dette en del av "Festung Norwegen", som igjen var en del av "Festung Europa" eller "Atlanterhavsvollen" fra Finnmark til den fransk-spanske grensa, f.eks. fortene i Normandie, som prøvde å forhindre den allierte landgangen 6. juni 1944.

Her bygde de tyske okkupantene opp et av de sterkeste fortene langs kysten mot sørøst i perioden 1941-45. 250-300 sivile nordmenn arbeidet på anlegget, og dette var alminnelige anleggsfolk ansatt i firmaer i distriktet, og som hadde valget mellom å arbeide her, bli sendt til annen anleggsvirksomhet eller bli arbeidsledige. Blant disse var det folk som sendte regelmessige rapporter, slik at både hjemmestyrkene og myndighetene i London visste det aller meste.

Hele festningsområdet utgjorde ca. 130 mål. For de tyske soldatene var det litt "luksus" i form av vinkjeller, vannklosett og dusjrom. De var forlagt i 20 brakker, som etter krigen ble demontert for å sendes dit materialene trengtes mest, nemlig til gjenoppbyggingen av Finnmark. Det hevdes at alt ble borte et aller annet sted på den lange veien! Interessant er det å merke seg at mannskapskantina ble bygd opp igjen som kafeen på Jomfruland!

Det ble sprengt lange korridorer inne i fjellet, og i de tre første åra ble det laget borehull uten kompressor ved hjelp av håndkraft. Transporten var det hester som sørget for. Ved siden av egne kanoner satte tyskerne også opp noen norske som var tatt som krigsbytte i 1940, i tillegg til noen trekanoner for å villede de allierte. Hvor vellykket slike triks var, viser det faktum de allierte noen steder bombet disse fra lufta - med trebomber!

I dag ser det jo riktig idyllisk ut, men under krigen kunne ikke tyskerne vite om det skulle komme en alliert invasjon i Norge. Kommandoraid langs kysten, utført av Kompani Linge, gav dem grunn til å frykte det. Blant annet derfor var det 360000 tyske soldater i Norge i mai 1945, og for de allierte var det en stor fordel at disse soldatene ikke befant seg på slagmarken mer sentralt i Europa. Før kapitulasjonen var det grunn til å frykte at tyskerne ville gjøre alvor av trusselen om å gjøre Norge til et skjebneområde, der de kunne forskanse seg om Tyskland selv ble okkupert, "Schicksalsgebiet Norwegen".

Sammenliknet med alternativene var soldattilværelsen i Norge som ferie for tyskerne, og de unge tyske soldatene hadde nok noen gode dager i Kragerø da krigen var slutt. 3-4 dager etter kapitulasjonen, nærmere bestemt om kvelden den 11. mai, forlot tyskerne Krikken, mens norske militære overtok. Kragerø ble en samleplass for soldater som skulle sendes hjem, mange av dem til ruiner. I juni ble disse sendt hjem fra byen med skip - uten å etterlate seg noe stort savn. Krikken forble for øvrig militært område fram til 1. mai 1946, da den tidligere festningen også ble forlatt av norske militære.