Moderne leker II

Den olympiske historien er preget av både oppturer og nedturer. Under presenteres noen hovedtrekk i den moderne olympiske historien, med vekt på ritualene i forbindelse lekene og det reint sportslige, og ikke uten et visst sjåvinistisk preg:
1906	Turntroppen vant Norges første OL-gull i jubileumslekene i Athen.
1908	Under lekene i London ble et ikke ukjent slagord lansert: "Det viktigste er ikke å vinne, men å delta!"
1912	De første lekene i Norden ble avholdt i Stockholm, der Sverige selvfølgelig ble beste nasjon. 191 nordmenn deltok, det største antallet i historien.
1920	I lekene i Antwerpen, som var de første etter verdenskrigen, dukket flere nye symboler og ritualer opp under åpningsseremonien: den olympiske eden, fredsduene og flagget med OL-ringene. (Det siste var riktignok brukt under de panegyptiske lekene i Alexandria i 1914.) Norge fikk 13 gullmedaljer, det største antallet noen gang. (I parentes kan det bemerkes at syv av dem kom i seiling, i båtklasser der det til sammen var hele to båter som ikke bar norsk flagg!)
1924	Til tross for bl.a. norsk motstand ble det, som et slags prøve-OL, arrangert en egen vintersportsuke i Chamonix, og Norge "viste verden vinterveien", som det het i et avisreferat, men den 11-årige Sonja Henie endte sist i kunstløp. I 1926 erklærte IOK lekene for offisielle vinterleker. Ishockey og kunstløp hadde forresten alt stått på programmet i sommer-OL!
1928	I Amsterdam brant den olympiske ilden for første gang på et OL-stadion. Seilerne tok Norges eneste gullmedalje - med kronprins Olav som mannskap! Noe av grunnen til den sportslige nedturen var at skyting ble strøket av programmet.
1930	IOK gjorde et vedtak som innebar at seiersseremoniene fikk den formen de fortsatt har, med seierspall, flaggheising og nasjonalsang.
1932	Til stor irritasjon blant nordmennene ble hurtigløp på skøyter i Lake Placid avviklet som fellesstart.
1936	Både vinter- og sommer-OL hadde blitt tildelt Tyskland kort tid før Hitlers maktovertakelse. Den olympiske ilden ble tent for første gang i et vinter-OL - ved hjelp av propangass, og verdens mest berømte idrettskvinne, Sonja Henie, avluttet OL-karrieren i Garmisch-Partenkirchen med gullmedalje nummer tre. Den olympiske ilden ble for første gang hentet til olympiastadion i en fakkelstafett - til sommer-OL i Berlin. Sportslig huskes lekene for Jesse Owens prestasjoner, i Norge også for bronsemedaljene i fotball, etter at Tyskland ble slått 2-0 i kvartfinalen med Føreren på tribunen.
1948	De første lekene på 12 år ble arrangert i St. Moritz og London. Ikke overraskende ble Sverige, som jo hadde klart å holde seg utenfor krigen, beste nasjon i vinterlekene og nest beste nasjon i sommerlekene etter USA. OL-dronning ble Nederlands Fanny Blankers-Koen med sine fire gull i friidrett.
1952	Både vinter- og sommer-OL fant sted i Norden, i Oslo og Helsinki (OL-stadion med tårnet til venstre). OL-ilden ble tent i Sondre Nordheims stue i Morgedal og ført til Oslo med en fakkelstafett. De første vinterlekene i en større by ble en stor suksess både arrangementsmessig og sportslig for Norge. Hjalmar Andersen ble OL-konge med tre skøytegull. I Helsinki ble Emil Zatopek fra Tsjekkoslovakia konge med sine tre gull på langdistansene.
1956	Vinter-OL i Cortina d'Ampezzo hadde historiens første kvinnelige edsavlegger, mens fakkelbæreren snublet i ledningen til høyttaleren og seilte på magen bortover isen. østerrikeren Toni Sailer vant utfor, storslalåm og slalåm med til sammen 14 sekunder til sølvvinnerne! Rytterkonkurransene i sommer-OL måtte legges til motsatt side av jordkloden, nemlig Stockholm, pga. australsk lovgiving, mens sommer-OL for øvrig fant sted i Melbourne, der Egil Danielsen satte ny verdensrekord og tok gull i spyd.
1960	De amerikanske arrangørene lot OL-ilden tenne i Morgedal, før den ble fløyet over Atlanterhavet til Squaw Valley i California. Sommer-OL i Roma ble de første "TV-lekene". Blant gullmedaljevinnerne var kronprins - siden kong - Konstantin av Hellas i seiling og en viss Cassius Clay i boksing, han som siden tok navnet Muhammed Ali.
1968	For siste gang fikk Norge flest gull under et vinter-OL (før Salt Lake City i 2002 - om IOK godtar både T. Alsgaard og F. Estil som OL-vinnere), som fant sted i Grenoble (t.v.), men for de franske vertene var den store helten Jean-Claude Killy, som vant alle de tre gullmedaljene i alpint. I Mexico ble den olympiske ilden for første gang tent av en kvinne, og amerikaneren Bob Beamon sjokkerte verdens TV-publikum med sitt lengdehopp på 8.90, eller som tittelforsvareren, waliseren Lynn Davies, uttrykte det på en tid da romferdene samlet stor oppmerksomhet: "Det er umulig å konkurrere med en som har gått inn i bane rundt jorda!" Den som var mest sjokkert, var kanskje utøveren selv. I sin korte karriere hadde han siden problemer med å passere 8 meter.
1980	Amerikanerne oppdaget - iallfall for et par uker - at det var noe som het hurtigløp på skøyter da Eric Heiden vant alle de fem gullmedaljene i Lake Placid.
1984	Et avgjørende gjennombrudd for likestillingen var at maraton for kvinner kom på det olympiske programmet i Los Angeles. Hjemmefavoritten Joan Benoit vant foran Grete Waitz, Rosa Mota og Ingrid Kristiansen.
1988	Som de hittil eneste vinterlekene i historien endte Calgary-OL uten norsk gull. I Seoul vakte Florence Griffith-Joyner enorm oppsikt, både for sine ubegripelige sportslige resultater og for sitt useende, men noe langt liv, det fikk hun ikke...
1992	For Norge som vinteridrettsnasjon ble lekene i Albertville et slags comeback på toppnivå. Sommer-OL i Juan Antonio Samaranchs hjemby Barcelona ble en stor suksess og samtidig et definitivt farvel med OL som "amatørkonkurranse", ikke minst markert ved det amerikanske basketballaget, "Dream Team".
1994	Bare to år etter OL i Albertville ble vinterlekene for første gang arrangert et annet år enn sommer-OL, beslutningen om dette hadde blitt fattet i 1986. I 1988 hadde lekene blitt tildelt Lillehammer, og arrangørlandet fikk flest medaljer, mens Russland, som for første gang etter Sovjetstatens sammenbrudd stilte under eget flagg i OL-sammenheng, vant flest medaljer i gull. (I 1992 hadde de tidligere sovjetrepublikkene unntatt Estland, Latvia og Litauen stilt samlet som SUS, Samveldet av Uavhengige Stater.) Johann Olav Koss ble bokstavelig talt kront som OL-konge med tre gull og tre verdensrekorder på skøyter.
1996	For første gang ble altså sommer-OL avholdt et annet år enn vinter-OL. Lekene i Atlanta, som markerte hundreårsjubileet for de moderne olympiske lekene, ble ingen arrangementsmessig suksess. Det faktum at fotball for kvinner kom på programmet, markerte en ny milepæl i arbeidet for likestilling, samtidig som det forbedret den norske medaljebeholdningen, men Vebjørn Rodal er likevel den de fleste nordmenn husker best fra disse lekene.
1998	Bjørn Dæhlie avluttet sin olympiske karriere - skulle det vise seg noen år etterpå - med gullmedalje nummer seks, syv og åtte, den siste ved å stupe fullstendig utmattet over mål som vinner av femmila i Nagano. Dermed var han tidenes vinterolympier.
2000	Som vanlig erklærte Juan Antonio Samaranch ved avslutningen av tusenårslekene i Sydney at de hadde vært de beste noensinne, kanskje med større rett enn vanlig. Og Knut Holmann ble Norges største sommerolympier gjennom tidene.
2002	Ole Einar Bjørndalen vant fire gull i skiskyting i Salt Lake City - og en for nordmenn flest underlig aktivitet som het curling, ble for noen dager en publikumsfavoritt.
2004	Grekerne, som mente at de hadde blitt snytt for lekene i 1996, fikk sjansen i 2004. I stedet for kaos ble det en arrangementsmessig suksess - noen uker etter at Hellas sensasjonelt vant fotball-EM. Og Norge sikret seg fem gull.
2006	Italienerne var mer opptatt av Juventus enn vinter-OL. Den norske troppen reiste derimot for å ta Torino med storm, men havnet stort sett på isolat eller på do, fikk en inntrykk av gjennom norske medier. Andre (også svenskene) klarte imidlertid å holde seg friske...