Torsdag 27. august var det debatt med representanter for de forskjellige politiske partiene foran stortingsvalget i 2009. Elever og lærere satt tett i tett i kantina ved Kragerø videregående skole, noen måtte faktisk sitte på golvet.

Herman Hepsø (til venstre) ledet debatten, der sju av de politiske partiene som stiller liste ved valget i 2009, var til stede, fra venstre SV, Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Rødt. Mijøpartiet De Grønne var programhelt.

SVs representant var spesielt glad i damer og ville derfor arbeide mer for likelønn. Han utmerket seg også med å synge bursdagssang for sine politiske motstandere i Høyre, partiet som i år er 125 år..

Arbeiderpartiet var - som vanlig - representert ved Odin Bohmann, som opprinnelig kommer fra Kragerø. Han var opptatt av gratis skolebøker, og å begrense hyttebyggingen i Kragerøs skjærgård..

Høyres representant hevdet i sin innledning at landet aldri har hatt en regjering som har hatt mer penger til rådighet enn dagens rødgrønne, men at resultatene mangler og viser seg bl.a. i form av lengre køer og færre politifolk. Fremskrittspartiets representant lenger til høyre ville ha mer praksis på yrkesfag, døgnåpne alkoholutsalg og legalisere poker

Senterpartiets representant ville framheve at partiet i Telemark stiller med en ungdomskandidat på 24 år, som særlig er opptatt er de unges interesser. Venstres representant framhevet partiets satsing på kunnskapsskole, forskning og jernbane, mens deltakeren for Rødt var opptatt av flere og billigere tilbud på flere området, f.eks. kollektivtransport.

Det var satt av god tid for elevene til å stille spørsmål, og temaer som ble tatt opp, var gasskraftverk, utslipp av klimagasser, oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen, utbyggging av veier og jernbane, asylpolitikk, integrering, krigen i Afghanistan, alkoholavgifter, nynorsk, EU, privatskoler, fildeling, aktiv dødshjelp, mobbing og tilpasning av offentlige bygg for funksjonshemmede.

Temperaturen blant debattantene steg etter hvert mange hakk, og det var ikke alltid politikerne klarte å holde seg helt til temaene som ble tatt opp. Som vanlig var det i mange tilfeller også mer fristende å snakke negativt om de politiske motstanderne enn å presentere egen politikk. Elevene var flinke til å stille utfordrende spørsmål, og politikerne hadde ofte problemer med å svare for seg!